Hovedforskjellen mellom pliktarv og friarv at pliktarven er den delen av arven som lovgivningen sikrer for avdødes barn (og i noen tilfeller ektefelle eller samboer), mens friarven er den delen av arven som du kan disponere over gjennom testament, uten juridiske begrensninger på hvem som kan motta den.

Pliktarv er den delen av arven som skal gå til visse nære familiemedlemmer, uavhengig hva den avdøde eventuelt har bestemt i et testament. Dette er ment som en beskyttelse for den nærmeste familien, slik at de ikke blir fullstendig utelatt fra arven.

Pliktarven er primært forbeholdt avdødes livsarvinger, altså vedkommendes barn (eller i noen tilfeller deres barn). Pliktdelsarven er begrenset til to tredjedeler av arven, men med en øvre grense på 15 ganger folketrygdens grunnbeløp, som utgjør kr 1 779 300 i 2024. Dette betyr at selv om den avdøde ønsket å testamentere bort hele sin formue til en annen person eller en veldedig organisasjon, kan ikke dette skje på bekostning av barnas pliktdelsarv.

I tillegg har ektefeller ifølge arveloven rett på minstearv etter hverandre. Dette kan også omtales som pliktarv. Hvor mye ektefeller har rett til å arve som minimum avhenger hvor mye avdøde etterlater seg, og om avdøde hadde livsarvinger. Det samme gjelder samboere som har hatt eller venter barn med avdøde.

Friarv er den delen av arven som du fritt kan bestemme over gjennom et testament. Dette er altså den delen av formuen som ikke er bundet av reglene om pliktdelsarv. Du kan velge å gi denne delen til hvem som helst, det kan være samboer, familiemedlemmer, venner, eller andre formål som for eksempel veldedige organisasjoner. Størrelsen på friarven avhenger av hvor mye som er igjen etter at pliktarven er tildelt de som har rett på denne.