Samboere som har, har hatt eller venter felles barn med kan sitte i uskiftet bo med felles bolig, innbo, samt bil og fritidsbolig med innbo som var til felles bruk for samboerne.

Samboere må skrive testament hvis de vil sitte i uskiftet bo med alle verdiene til førstavdøde.

Samboere som ikke har, har hatt eller venter felles barn kan altså ikke sitte i uskiftet bo.

Som samboere uten felles barn kan man som hovedregel ikke avtale at gjenlevende skal sitte i uskiftet bo.

Enkelte samboere uten rett til uskifte velger dermed heller å gi bruksrett i felles bolig, hytte eller annen eiendom til den lengstlevende, som en uskiftelignende avtale. Dette kan f.eks. innebære at den gjenlevende samboeren får rett til å bo i boligen, selv om boligen kanskje arves og dermed eies av andre arvinger.

Vi anbefaler at dere snakker med særkullsbarna deres om dette hvis det er aktuelt, og tenker gjennom hva dere ønsker samt hva som er viktig å gjøre for å sikre alles interesser.

Hvis man som samboer skal gi bruksrett i eiendom etter sin død din død er det viktig å være klar over at slik bruksrett kan stå i konflikt med pliktdelsarv til egne barn (særkullsbarn). Isåfall vil ikke bruksretten nødvendigvis stå seg. Særkullsbarn kan likevel samtykke til en slik pliktsdelskrenkende løsning.

I alle tilfeller bør betingelsene til bruksretten avklares. For eksempel om den som får bruksrett skal betale for bruksretten (f.eks. fast vederlag, vedlikeholdskostnader, forsikring eller andre utgifter), om bruksretten skal falle bort hvis den som får bruksrett må på sykehjem eller lignende eller om bruksretten skal opphøre hvis den som får bruksrett får ny samboer, gifter seg på nytt, eller lignende. Bruksretten bør videre være betinget av at dere har felles bosted på dødstidspunktet

Videre er det viktig å være klar over at bruksrett kan få skattemessige konsekvenser for både arvingene og den som får bruksretten.