Det er mulig å avtale i en ektepakt at man som ektefeller skal ha “særeie i live, men felleseie ved død”. Det kalles ofte "skilsmissesæreie". Her er en kort forklaring på hva dette betyr.

Særeie betyr at eiendeler en person eier holdes adskilt fra ektefellens eiendeler ved skilsmisse eller ved den andre ektefellens død. Det kan være flere grunner til at ektefeller velger særeie, for eksempel for å beskytte familieeiendom, arv eller verdier man hadde før ekteskapet.

La oss si at Kari og Ola er gift. Kari eier en hytte, og det er avtalt i ektepakt at hytten er hennes særeie. Dette betyr at hytten vil forbli Karis eiendom ved en skilsmisse, og at Ola ikke har rett til å kreve en del av denne eller dens verdi.

Selv om det er avtale særeie i live (i tilfelle skilsmisse), er det mulig å avtale i ektepakt at verdier som er særeie i live (ved skilsmisse), skal regnes som felleseie dersom man dør.

Hvis Kari og Ola i eksempelet ovenfor hadde avtalt særeie i live, felleseie ved død, ville Karis hytte blitt en del av felleseiet mellom henne og Ola, ved hennes død. Dette betyr at Ola kunne beholdt halvparten av hyttens verdi før arveoppgjøret etter Kari, og deretter arvet 1/4 av den andre halvparten.

Å ha særeie i live og felleseie ved død gir ektefellene muligheten til å beskytte sine personlige verdier mot deling ved skilsmisse, samtidig som de sikrer at verdiene kommer ektefellen i størst mulig grad til gode dersom man dør.